Lines gullkorn

desember 19, 2009

Da var det min tur å dele noen av Lines gullkorn med verden.  Om jeg skal si det selv -så har Line (2 ganger allerede) lagt ut ganske så artige innlegg der jeg kommer med «gullkorn». Kos dere!

(Jeg er rød og Line er Blå)

Line setter seg oppgitt ned i stolen og forteller meg  «Nu va æ veeeeldig ulur»

«Kan ikke du finne dæ noen andre å være i lammi?»

«Du vil bare prøve at ikkje æ skal skjemmes»

«Skal vi prøve å springe opp på fjellet der?» «DET VA DET Æ SA DET VA ET FJELL DER!!!» Ingen aner hva hun egentlig vil frem til…

«Æ huske når æ va lita. Det første æ gjorde om mårran når æ stod opp va å leite etter døde flue i vinduskarman, så sleit æ av vingan og hadde dem som kjæledyr»

Line tror jeg følger etter henne og er på tur inn på soverommet vårt, men jeg står utfor rommet og ser inn vinduet der hun prøver å gjemme seg bak døren for å gjøre seg klar til å skremme meg. Der blir hun stående lenge, helt til jeg banker på ruta og hun skvetter til!

«Kalle du mæ hæst?»

«Har du snakka med Danny?» «Jepp!» «Ka han sir da?» «Han har ikke svart enda»

«Arma di e desinformert»

Line står tilfeldigvis og spiser peanutt-smør fra boksen når jeg kommer inn på kjøkkenet. Hun merker ikke at jeg er tilstede. Etter jeg har sett henne ta DEN store klumpen med pålegg på fingeren – for så og putte den i munnen, snur hun seg mot meg og utbryter forskrekket: «KA? Det e nu akkurat det samme som å spise NUGATTI fra boksen?!?!?!!!

«Æ synes det e rart æ ikke har sjølsikker problema»

«Nei æ e flink med sånn her bake-kaking!» «BAKEKAKING?» «Nei kake-baking!!»

Line ser på mæ med store, forskrekka øya. «SE Linda, æ skjelv. Det starta på butikken» «Du e sikkert bare sliten etter du bærte mæ» Line blir stille. Etter en stund sier hun: «Si i fra om æ begynne å mumle» «mumle?!» «Ja æ kan få slag – æ har lest om det!»

«Nu skal vi legge oss! E du klar?» «Jepp, æ har den eine handa på puppen» «på puppen?!» «Jaa den e jo så mjuk å varm»

«Det der va et hyperventilert blinklys»

Gotta love her!

Reklame

Julekos

desember 13, 2009

Ikke lett å få julestemning i disse omstendighetene. Solkrem må smøres på hver dag, begynner å bli temmelig lei av det. Men vi begge har fått fin brunfarge nå. Ikke ofte vi har det i desember!

Jeg har snakket med lillesøster Lena på Skype så og si hele dagen. Hun er morsom og jeg savner henne fryyyktelig mye.

Craig kjørte oss til butikken så  vi fikk gjort litt julehandel. Planen var å bake brød, kjeks og pepperkaker. Endte opp med kun pepperkaker. Ikke lett å finne det man er ute etter her. Dessuten har de ikke grovt mel!

Under kakebakingen hadde vi Lena på web camera, så hun fikk med seg hele prosessen. Vi spilte julemusikk og hadde nisseluene våre på, bare for å få litt ekstra julestemning. Var kjempekoselig og Line er verdens beste julegris.        Som dere kan se på dette bildet – så hadde vi ikke kjevle! Dette var noe vi kom til å tenke på når deigen allerede var laget. Kreative som vi er, så endte det opp med et glass som kjevle. Noen pepperkaker ble litt tykke, med det er krute godt – som mamma ville ha sagt!

Senere tok vi juletreet ut og spylte det, tror det er lenge siden det har vært satt opp. Vi pyntet det med blanke og fargete lys. Noen gullkuler og røde sløyfer fikk vi også på, men ingen stjerne til toppen – så vi satt likså godt en nisselue der. Ble så fint så!

Koser oss i disse late dagene. Noen små planer har vi for jul og nyttår, men de er enda veldig usikker så de deler vi ikke med noen (tralalaa)!

                                                                                                         Håper alle andre koser seg i denne travle førjulstiden. Vi slipper unna alt stresset, ganske godt det. Men helt ærlig så hadde det nok vært best å være hjemme i jula hos mamma og familie. Dette er nok det værste med å være ute å reise. Men Line har lovd meg  å gjøre jula så bra som mulig – stoler såklart på henne.

                                                                                                                                                              Var vi ikke søte? Og litt brune? Pepperkakene var forresten kjempegode;)