Da var det min tur å dele noen av Lines gullkorn med verden. Om jeg skal si det selv -så har Line (2 ganger allerede) lagt ut ganske så artige innlegg der jeg kommer med «gullkorn». Kos dere!
(Jeg er rød og Line er Blå)
Line setter seg oppgitt ned i stolen og forteller meg «Nu va æ veeeeldig ulur»
«Kan ikke du finne dæ noen andre å være i lammi?»
«Du vil bare prøve at ikkje æ skal skjemmes»
«Skal vi prøve å springe opp på fjellet der?» «DET VA DET Æ SA DET VA ET FJELL DER!!!» Ingen aner hva hun egentlig vil frem til…
«Æ huske når æ va lita. Det første æ gjorde om mårran når æ stod opp va å leite etter døde flue i vinduskarman, så sleit æ av vingan og hadde dem som kjæledyr»
Line tror jeg følger etter henne og er på tur inn på soverommet vårt, men jeg står utfor rommet og ser inn vinduet der hun prøver å gjemme seg bak døren for å gjøre seg klar til å skremme meg. Der blir hun stående lenge, helt til jeg banker på ruta og hun skvetter til!
«Kalle du mæ hæst?»
«Har du snakka med Danny?» «Jepp!» «Ka han sir da?» «Han har ikke svart enda»
«Arma di e desinformert»
Line står tilfeldigvis og spiser peanutt-smør fra boksen når jeg kommer inn på kjøkkenet. Hun merker ikke at jeg er tilstede. Etter jeg har sett henne ta DEN store klumpen med pålegg på fingeren – for så og putte den i munnen, snur hun seg mot meg og utbryter forskrekket: «KA? Det e nu akkurat det samme som å spise NUGATTI fra boksen?!?!?!!!
«Æ synes det e rart æ ikke har sjølsikker problema»
«Nei æ e flink med sånn her bake-kaking!» «BAKEKAKING?» «Nei kake-baking!!»
Line ser på mæ med store, forskrekka øya. «SE Linda, æ skjelv. Det starta på butikken» «Du e sikkert bare sliten etter du bærte mæ» Line blir stille. Etter en stund sier hun: «Si i fra om æ begynne å mumle» «mumle?!» «Ja æ kan få slag – æ har lest om det!»
«Nu skal vi legge oss! E du klar?» «Jepp, æ har den eine handa på puppen» «på puppen?!» «Jaa den e jo så mjuk å varm»
«Det der va et hyperventilert blinklys»
Gotta love her!