Nyttårsaften

januar 5, 2010

Nyttårsaften!

Ja, det ble en PANG start på nyåret… Danny skulle komme over til meg og Line siden vi hadde huset for oss selv. Jeg og Line spilte høy remix av 80-tallsmusikk mens vi filmet og danset rundt i stua på både sofa, stol og bord da Danny plutselig stod i vinduet og prøvde å få kontakt med oss. Han fortalte at han hadde et kjærestepar som han bodde i samme hus med som ikke hadde noe spesielt å gjøre denne aftenen – såklart inviterte vi dem! Danny drog til byen og kjøpte pizza og plukket paret opp. Jeg og Line fikset plass til alle og gledet oss til å møte fler folk og senere dra ned til byen å se på fyrverkeriet. Men ting så ikke ut til å bli som vi hadde håpet på…

Her ser dere Edwart og Mandy, hyggelige og komiske. Slike mennesker du med en gang tenker at det er litt synd i, så vi var overhyggelig og hadde det kjempe morro. Danny så sånn passelig flau ut hele tiden. Litt etter kl.11 på kvelden hadde Mandy klart å tømme en hel flaske vin på null komma niks alene. «wow, den jenta hiver innpå» var det første jeg tenkte…og Edward hadde lovet og kjøre oss til byen for å se fyrverkeri, men han drakk litt øl så jeg. Mandy begynte å danse en eller annen dans «fugledansen» eller noe lignende, mens hun sjanglet litt. Jeg og Line kunne ikke gjøre annet enn å se på hverandre, og vi tenkte nok det samme. Hjølp, hva er det slags folk. Når de flirte og pratet var det som om det var en konkurranse om å snakke høyest.

Mandy var stadig å slo (PEISA) armen sin i han, da han ofte kommenterte utseendet til meg og Line…

Edward hadde også nesten spist hele pizzaen og hvitløksbrødet til Danny. Kanskje han fikk mage problemer, ikke vet jeg, men av en eller annen grunn slapp han en noksa stor bombe – og flirte!  ÆSJ, det var ikke morro!! Følgende var at jeg røyste meg i full fart og sprang unna. Line og resten fulgte etter – han også! Jeg prøvde å vifte bort den forgiftede gassen!

                                                                                                                                                                (Har ny-kjolen på som jeg fikk i julegave hos mamma)

Danny, Line og jeg ble sittende alene i stua et øyeblikk. Vi tullet og tøyset, til vi plutselig hører hyl, skrik og et forferdelig hysteri. Alle ble stive av forfjamselse og så på hverandre med store øyner. Nå hadde Edwart og Mandy blitt uvenner.

Etter nokså lenge kom hun inn igjen alene og hyl gaula mens hun la seg ned på hele sofaen! Danny var snar å springe ut. Så der satt jeg og Line med en 23 år gammel jente vi ikke kjente og prøvde så godt som mulig å få henne til å stoppe å skrike. Jeg prøvde å drege henne opp fra sofaen (men hun var tung!) og tok i genseren som skulle vært hvit. Da jeg så nært på henne var genseren full av skit, den var så skitten at jeg slapp henne uten å tenke meg om så hun datt langflat tilbake på sofaen. «Line, ta du ho – ho e skjetten som bare det!!» Line ville heller ikke ta tak i henne. Vi prøvde å snakke med henne, men alt hun sa var: «Nooooo, (buhuuuu) i wanna kill myself (buhuuuu) I took my anti-depressive this morning and i’m not supposed to be drinking (buuuuhuhuhuuuuu)»

Hva gjør man så? Hva ville du ha gjort? Vi filmet henne i smug og tok litt bilder mens vi poserte. For en oppmerksomhetssyk jente tenkte vi. Det er umulig å forklare dere hvor tullete alt dette faktisk var, men bevares. Det er noe av det værste jeg har vært med på. Helt ute av kontroll.

Kjæresten kom inn skrikende og sa han hadde ringt politiet og ambulansen siden Mandy ikke pustet. For noen hyklere tenkte vi. Her lagde de et forferdelig oppstyr og klokken begynte å farlig nerme seg 12. Det her ble bare mer og mer ute av kontroll og vi ville ikke risikere å gå glipp av rakettoppskytingen!

Politiet kom og ambulansen kom. Situasjonen så ut til å komme under kontroll nå. Jeg syntes nesten det var flaut å ha innblandet dem i dette. De kjente tydeligvis Mandy fra før av ettersom hun flere ganger har prøvd å tatt livet av seg. Ambulansen hentet båren og løftet henne av sofaen og bar henne ut i ambulansen. Edwart skreik og var helt i fra seg.

Vi gikk ut og så dem kjøre avgårde med sirenene på. Politiet var klar til å arrestere Edwart (det er en annen lang historie) men jeg og Line muntert han opp og han tok seg i sammen. Politiet måtte dra videre for å gjøre jobben sin.

Nå hørte vi raketten fra byen. ÅNEI. Her måtte jeg tenke fort for å få med med rakettoppskytingen. Danny og Line spurte Edwart om hva han ville gjøre nå og om det gikk bra osv. Ingenting så ut til å muntre han opp. Jeg sa veldig enkelt til han at jeg trodde han kom til å føle seg mye bedre om han fikk noe annet å tenke på, derfor ville det bli mye bedre om vi drog ned til byen og fikk med oss rakettene. Han var HELT enig, og det va Line og Danny også.

Ustabile Edwart hentet bilen sin og vi kjørte til byen. 7min over 12 var vi i byen og fikk med oss 5 raketter. JEY, FOR EN NYTTÅRSFEIRING. Det var alt. Danny og Edwart drog hjem, mens jeg og Line drog på byen og danset. Møtte masse nye folk og hadde det veldig morro.

Vet ikke hvem de her er, vi bare hoppet frem og tok et bilde, og de satte en flott pose de også!

Når vi skulle hjem hadde vi ubeskrivelig vondt i fotene etter å ha danset i høyhæler. Også ble det kaldt å komme ut å gå helt hjem. Jeg stoppet en bil og spurte om han kunne kjøre oss hjem. Det endte med at vi kom hjem en time senere… Et øyeblikk trodde vi nesten at vi var blitt lurt, så vi la en plan om hvordan vi skulle overfalle dem – heldigvis trengte vi ikke det. Men vi fikk i hvertfall sett store deler av skog som vi ikke har sett i Nelson…

Dagen etter nyttårsaften fikk vi vite at Mandy måtte få elektronisk hjerte-starter 2 gang! Situasjonen var myyyyye verre enn vi hadde trodd. Tenk så forferdelig om hun faktisk hadde gått bort på nyttårsaften…i vårt hus…der vi trodde hun bare full. Vi vet at hun ble kastet ut av hjemme siden hun stadig prøver på selvmord, og vi fikk vite at Edwart sliter med det samme – han hadde sluppet ut fra sinnssykehus på julaften! Litt av noen folk vi har omgått med…

Håper dere andre hadde en bedre feiring av nyåret! Heldigvis hadde jeg og Line det morro på byen da:)