Blenheim

mars 10, 2010

6.januar 2010 kom vi tross alt trygt frem til Blenheim. Edwart var på tur ut av veien noen ganger, men kom seg fort på rett kjøl igjen. For de som ikke har lest bloggen fra tidligere er Edwart han som ble sluppet ut fra sinnsykegalehus på julaften og feiret nyttår med oss da hans kjæreste prøvde å ta livet av seg i vår leilighet i Nelson. Han kjørte oss til Blenheim fra Nelson.Meeen – nå har vi vert her i litt over 2 måneder. Første uken på Peace Haven som var stappfull av fluer og kinesere. Dette likte vi ikke. Måtte dele et lite rom med 4 andre tyskere som hadde okkupert rommet når vi kom dit. Byttet fort når vi så Motorcamp Backpackers og folkene som bodde der– og for en plass, de har til og med to pusi katter som jeg ofte mater.

Vi fikk vårt eget rom med dobbelseng, klesskap, bord, stoler, tv og alt av kjøkkenutstyr. Når vi går ut av rommet vårt ser vi en sirkel med små hytter rundt en gressplen hvor vi kan grille og sitte på benker under et lite tøy- tak. Vi har også et badebasseng som vi har tilbringt mye tid ved. Spilt volleyball og andre vannaktiviteter! Vi har hatt det så moro og tiden har bare flydd av gårde. Den første uken her på motor camp var i hvertfall spennende. Alt var nytt og endelig borte fra Nelson og rett over gressplenene bodde 4-5 gutter som alltid satt ute og smilte til oss. Vi gikk aldri over til dem for det føltes som om det ville ta evigheter å krysse den lille gressplenen. De fortalte senere at de hadde følt det samme. Men ved bassenget fikk vi kontakt med dem, og alle de andre som bodde her – med de ble de som gjorde at vi har hatt det så bra som vi har hatt det.

Savner ikke hjem, men tenker så klart på alle der hjemme. Folkene jeg har møtt her har gjort at oppholdet i Blenheim har vært det beste ved hele New Zealand-turen til nå. Vi har tjent penger og storkoset oss i sola!

I dag er det torsdag den 11.mars og vi ble fri for jobb etter tirsdag. Nå må vi vente til «harvest» starter. Det er å plukke druene. Men jeg og Line skal reise videre selv om det blir veldig trist. Kommer til å savne alle folkene så utrolig mye. Fredags morgen skal vi haike til Franz Josef og lørdags morgen hopper vi på Stray-bussen igjen.

Men her kommer litt av det vi har gjort. Har prøvd å fått med litt av alt. Kos dere, og kom gjerne med tilbake meldinger.

 

JOBB 

Først jobbet vi for ACE på en vingård der det kun var små planter. Første uken stemplet vi buskene inntil ei bambusstang slik at den kunne vokse rett opp. 2.uken fjernet vi blar og ”slanger” som ikke skulle være på planten eller inni plasten som beskyttet stammen. Det er det verste jeg noen gang har jobbet med! For 58kr i timen og 8 timer om dagen i vått gress og gjørme eller sol og svette måtte vi bøye knærne og sitte på huk eller bøye ryggen for å nå ned til bakken… Var utslitt hver dag etter jobb og klarte ikke å gjøre stort annet enn å ligge i senga å kjenne på smertene. Motivasjonen vår var bare å komme oss hjem og hoppe i bassenget med alle de andre. Jeg og Line har for det meste vært de eneste jentene – bedre blir det ikke!

Line sluttet i jobben etter 13 dager. Da måtte jeg dra alene på jobb med de to tyske jentene Janina og Mieke som også bor her. Janina var så heldig å komme inn på toalettet på jobb når jeg var der. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle låse døra, det ble litt av en flause siden tante rød var på besøk. Line flirte i hvertfall godt. Hver dag når jeg kom hjem fra jobb hadde Line middagen klar til meg og gav meg massasje siden jeg var den eneste som jobbet.

27.januar. min siste dag på jobb. Fikk vite at de ikke har mer jobb til oss. Tok det ikke så tungt og prøvde heller å finne ny jobb. Ville ikke dra her i fra. På denne stunden hadde vi blitt godt kjent med alle som bodde her og de hadde planer om også å dra videre men ville heller være her lenger siden de hadde møtt oss. Hver dag etter jobb var vi i bassenget, solet oss, drog på stranda, satt ute og pratet, så film og bare hadde good times i lag med dem. Vi var en kul gjeng! Hver kveld hadde vi ”tenish”, det betyr at kl.22.00 var det tid for hockey pokey sandwich med milo sjokoladepulver på. Ah det er det beste!

12.februar drog de fleste fra motor camp fordi de ikke hadde mer jobb. Var så trist og stille her etter alle forsvant, plassen var absolutt ikke den samme. Paul og Adam var de eneste som fortsatt var her. Men det som er så bra med å reise er at du møter alltid nye folk. Tii bohr (T-bag) og Jojo fra Tyskland kom over. De bor i en van. Og siden Line og Adam fant tonen ble jeg, Paul, Jojo og T-bag værende i lag for det meste. Vi laget et stort overraskelses party for Paul på 36årsdagen hans og hadde BBQ og kaker. Alle på hele campen samlet seg og spilte gitar og sang. Var moro! Når vi drar på jobb ligger vi bake i sengen deres i bilen siden de bare har to seter. Begge er DJ’er og spiller alltid kul, høy musikk. Mens vi bare ligger og slapper av. Bedre blir det ikke – eller jo kanskje, om det hadde vært lovlig – da hadde det vert perfekt.

Line sin Adam var den som fikset den nye jobben for oss. Det var for et nytt firma, men også på en vingård. ”EEdeeeem!!” det er slik hun roper på han og alle her flirer av henne hver gang de hører henne rope. Her kunne vi jobbe 4 stk i lag. Buskene var store så ingen bøying og tøying. Alle prater og flirer, kaster druer på hverandre og hører på musikk …det er ingen som jager oss rundt, veldig sløvt og enkelt + bedre betalt, 4kr faktisk ayeaye. Begynte på jobb kl.7 hver morgen, og ferdig kl.3. Vi fikk tre pauser i løpet av dagen, helt konge! Og vi alle jobbet i lag: meg, Paul, T-bag, Jojo, Adam og Line før hun sluttet.

 

Linda 20 år!

For ei feiring. Visste vi skulle feire på stranda og vi laget flyers og leverte ut på noen hostel for bursdagen. Vi lagde et tema som var pimp, hoes and homeless. Da vi kom til stranda hadde de satt opp generator og høytalere. Musikken spilte og fakler var tent. Det kom over 50 stk for å feire bursdagen min. De fleste hadde kledd seg ut og så skikkelig kul ut. Tror aldri jeg har fått så mye gratulasjoner og folk som kom og pratet med meg i hele mitt liv. Jeg og Line tullet masse med alle og fortalte om elgen i Norge. Vi hadde filmkamera som gikk hele kvelden og det er litt av en film!

Hadde aldri trodd det skulle bli en så vellykket feiring. Senere kom snille Ricky med den store kaken som han hadde baket til meg. Jeg ble så overrasket og forfjamset, alle er så snille her. Paul fikk Line til å ta meg med på do. Da jeg kom tilbake sto alle i en sirkel rundt bålet. ”Oh no” sa jeg til Line og skjønte at noe var på gang. Så ropte alle navnet mitt og jeg måtte gå inn i midten. Plutselig åpner det seg et mellomrom mellom folkemengden og to stk fra NZ gjør haka’en. Det er en maori kamp-dans. Etterpå sang alle bursdagssangen for meg. Alt var så kult og bra. Skjønner ikke hva jeg har gjort for at alle er så snille og gode. Skulle ønske alle dere der hjemme kunne vært der å opplevd folkene og stemningen. Det var desidert den beste bursdagen i mitt liv!

Resten av kvelden danset vi og bare nøt festen. Ble plukket opp fra strandkanten og lagt i et telt for kvelden. Var trøtt og sliten etter en lang natt! Men jeg fant ut at teltet ikke var den beste plassen å sove så jeg gikk tilbake til bilene og sov i en eller annen van. Neste morgen ble vi vekt av sinte innbyggere som ville ha oss vekk. Vi forsvant fort etter det.

Når vi kom tilbake fikk jeg gratis frokost fra Line og ei kake. Senere snakket jeg med familien på tlf og det var veldig koselig. Bursdagen var kjempe vellykket! NZ isss tha beeezt

Fikk også presang fra Norge, takket være Kjetil. Fikk øredobber og et smykke som var så fint at jeg må sende det hjem igjen. Tør ikke å reise rundt med det. Men vet allerede at jeg skal ha det på meg i bryllupet til Hilde og Vegar når jeg kommer hjem! Fikk også et kjempefint kort, norsk lesestoff, singlett og nugatti. Gjett om jeg var glad. Pappa og bestemor har satt inn penger til meg på kontoen, det kommer alltid godt med, spesielt nå. Takker og bukker til alle sammen.

 

Paintball

Husker ikke hvilken dato, men det var en fredag etter jobb at jeg og Line drog å spilte paintball med en hel gjeng. Vi var 9 stykker og det var min første gang å prøve det. Vi spilte ute på 2 forskjellige områder. Det ene var midt i skogen med torne busker og alt mulig. Føltes virkelig som om vi var i krigen. Fikk to skudd rett foran øynene og så ingenting. Ganske skremmende, men fryktelig moro.

Etterpå spilte vi i på en slags bane. Det var fortsatt ute på gresset, men vegger og ”hus” som var satt opp. Jeg ble truffet i arma og i rumpa. Klarte ikke å røre meg siden det var så vondt. Trodde virkelig at jeg lå for døden og hylte ut og sprang som en tulling for å komme meg unna! Vi spilte i over 3 timer og var utslitt på slutten.

HIKING

5 – 7.februar. Denne helga var første gang jeg og Line har vært fra hverandre på hele reisen. Line var med sin Adam mens JEEEG drog på hiking som er det samme som fjelltur. Det var meg, Jan, Case, Flo og en annen Adam. Vi splittet oss opp og haiket fra Blenheim og møttes ved Nelson Lakes. Jeg og Jan haiket i lag. Vi hadde litt av en tur og var de første som ble plukket opp. Så ble sittende å vente ved første camping plass ved havet i solnedgang og varmen å vente på at de andre skulle komme. Når de andre kom slo vi opp teltene og spiste mat før vi gikk å la oss..

Neste morgen tok vi et morgenbad. Havet var fullt av glassmaneter og jeg så at guttene bare stod i ro i havet og prøvde forsiktig å komme seg inn til land uten å røre dem. De hadde aldri sett dem før og trodde dem var farlige. De ble store i øynene når de så at jeg plukket dem opp og kastet de på dem. Endte selvfølgelig opp med en klissete vannmanetkrig.

Vi delte oss opp igjen og haiket videre. To gale kvinnfolk tok meg og Jan på og de prøvde veldig hardt å få Jan til å bli med dem i stedet for å dra med meg, men uten hell heldigvis. Vi møtte de andre guttene ved Queen Charlotte track og la ut på vandring. Som vanlig er alt med New Zealand fantastisk og nydelig. Vi tok masse bilder og stoppet under veis for å kjøle oss ned i havet. Sola var veldig sterk og alle bar mye på ryggen + at vi gikk med høyt tempo hele veien. Det var et slags insekt, men som er veldig stort som til stadighet fløy over oss, eller så satt dem bare i treerne, men det som var det irriterende ved dem var at de bråket noe forferdelig. Akkurat som om de hylte og alle måtte holde seg for ørene når vi gikk forbi dem. Jeg var selvfølgelig så heldig å få en av dem nesten inn i øret mitt. Lyden var forferdelig og høy + at vingene slo hardt. Jeg hylte og hoppet og sprang av gårde. Som vanlig er jeg den som blir flirt av – og de flirte lengeee!

Vi nådde toppen rett før solnedgang. Det er noe av det fineste jeg har sett! Og når kvelden kom var alt vi så stjerner og en måne som var oransje. Den kvelden gjorde vi mye rart. Ingen som hørte eller så oss. Vil nok aldri glemme den kvelden. Jeg datt blant annet ut av hengekøya til Case og rullet et stykke nedover stien. Ingen så meg, bare hørte meg ”AU- dunk-dunk- ooh iihh- weee- hahaha”.

Neste morgen spiste vi en god frokost før vi satte kursen tilbake. Når nesten hele turen var gjennomført stoppet vi igjen for en avkjølende svømmetur og middag. Når vi kom tilbake til campingplassen kjøpte Jan is til meg. Kan ikke huske at is har vært så godt før! Så var det å prøve å haike hjem igjen. Vi startet sånn smått å gå, men ingen biler stoppet. Vi måtte gå i en time før en dame og en liten gutt tok oss på. Damen pratet i ett sett og begynte å spørre meg ut om politikk i Norge – noe jeg ikke kan NOE om. Dummet meg skikkelig ut og begynte å snakke om innvandring! Kan ikke huske å ha følt meg så dum på lenge. Men damen kjørte oss helt tilbake til motor camp, så heldige var vi.

Var en moro tur og godt å komme seg ut og gjøre noe annerledes. Men godt å se Line igjen.

Nå blir det trist å si farvel til alle vi har møtt her, men slik er det. Alt jeg forteller er skrevet fort, så beklager at det ikke er så veldig bra. Har nesten aldri tid til å være på internett eller gidder å kjøpe internett. Men savner alle hjemme og dere vet jeg er glad i dere selv om jeg er dårlig å gi lyd fra meg! Håper alle har det bra.