Bloggen dere har ventet så lenge på

JAAA! Nå er jeg og min kjære, beste, snilleste, fineste barndomsvenninne Line på andre siden av kloden. Vi reiste fra kalde Harstad i nord-Norge 6.oktober 2009 da snøen akkurat hadde begynt å falle på bakken. For å være helt ærlig visste vi ikke hva som ventet oss, vår plan var bare å bruke masse penger og komme oss bort for å gjøre det vi hadde lyst til. God plan?

Reisen var lang med masse mellomlandinger! Først fra Evenes til Olso, så fra Oslo til London, London til Hong-kong, og Hong-kong til Aucland.  Det tok oss 2 døgn det. I Hong-kong ble Line stoppet i sikkerhetskontrollen med en liten REMA1000-kniv i sekken (hennes gode arbeidskniv). Line ble så forfjamset og utbrøt: «It’s not my bag» her måtte jeg RASKT trø til og forklare denne lille hendelsen, før den kanskje ble mye verre, vaktene var tross alt bevæpnet..

Vel, vi kom oss trygt frem. Så dumt at jeg ikke startet å blogge med en gang vi kom hit, latskap. Men jeg skal prøve å få med det meste slik at jeg slipper å fortelle det samme om og om igjen til de som er interessert, og ikke minst så er dette en flott måte for meg å ta vare på alle minnene. Får vel bare starte med oppsummering?

9.oktober – Line 20år. Pangstart på reisen. En stor dag, ville selvfølgelig gjøre alt for at den skulle bli så vellykket som mulig. Ikke lett når man var så ukjent og fortsatt ikke helt kommet seg etter reisen, er 12 timer forskjell fra Norge. Line fikk et håndskrevet brev, med mye tull i og noe som ikke var fullt så tullete. Der stod det skrevet at jeg skulle ta henne med ut på romantisk middag for 2. Vi gjorde så, og endte opp med å spise mikro-varmet pizza på en bar, alene.. Godt var det og som alltid har vi det like artig uansett hvor vi ender opp. Gratis øl fikk vi også, kjempekjekt. Her fikk vi jobbtilbud, og JA sa vi- de ringte oss opp samme kvelden og ville ha oss på jobb. Vi beklagde oss og sa at vi var midt i feiringa. Sweet as bro, de skulle ringe oss i morgen i stedet da. Mobilene våre var (med vilje) avslått noen dager etter dette… Kvelden kom og vi feiret på Globe Bar. Vi husker… at det var morro!

De neste dagene brukte vi på å bli kjent med byen og rom kameratene våre. Hadde en free day-trip med Stray, et buss-selskap som tok oss med rundt i Auckland. Jeg vant et gratis hopp fra Sky-Tower. 192m høyt, og jeg som har høydeskrekk – vel dette var bare begynnelsen på ekstremsport-opplevelsene våre. Bodde på et hostell ACB BASE. Da vi kom inn på vårt nye soverom oppdaget vi nemlig at det var et 4-mannsrom. Dette var vi ikke forberedt på, trodde det bare skulle være oss to jo. Det var Stephanie og Chadwick som hadde underetasjesengene. Chadwick ble en vi tilbrakte mye tid med, han og hans venn Pekka. De tok oss med ut og spiste sushi for første gang i mitt liv. Godt var det og såklart var jeg og Line veldig klønete med spisepinner. «SPILLS» – ropte de til oss de neste dagene.. Så en dag når Line og Pekka var på kasinoet benyttet Chadwick «alene-tiden» vår og ba meg ut på date. Dette kom som et sjokk på meg, og jeg svarte «I don’t date!!!» Etter dette ”unngikk ” jeg  Chad – som Line påstod…Jeg vil heller kalle det «å ikke møte på han» Ja dette var morro for Line!

Heldigvis flyttet vi rom og opp til 5.etasje, for en timing! Her kom vi på rom med Shaun og Elena (Ella). På dette rommet ble vi de neste 2 ukene. Grunnen til at vi ble så lenge var veldig enkelt bare det at vi stortrivdes – OG Line fikk seg en «kjæreste» Simon Ying Ting. (HAHAHA) kremt..halvt engelsk og kinesisk. Ella ble da en erstatter for Line, og shaun er nok verdens snilleste mann samtidig som han er den mest komiske på både utseende og alt annet. Vi var standard gjester på Globe Bar disse neste kveldene. Mye minner derifra. Jeg ble til og med kåret til «Miss Globe» og vant 200§, nesten 900 norske kroner. Måtte gjennom litt av hvert for å vinne og konkurrerte mot 5 jenter.  En annen kveld vant Line en annen konkurranse der hun fikk 100§ i bartab. Bare en ting vi kunne si da: «NOOORGE!» og alle var såklart enige.

Tirsdag 3.november forlot jeg Ella med et tungt hjerte. Line og jeg satte kursen sør-over med bussen Stray. Samme natten overnattet vi i Hahei. Dette er en plass som har flotte strender og er bra å padle kajakk på. For å bli bedre kjent med personene vi skulle tilbringe de neste ukene med hadde vi felles barbeque på kvelden, kjempekoselig – OG Line slapp en ikke så altfor liten bombe under middagen, dette endret den litt intense stemningen og ga selvfølgelig meg latterkrampe!

Onsdag 4.november, opp kl.07.00 og avgårde 08.00 til en forandring! På tur mot Raglan, New Zealands beste – om ikke verdens beste surfeplass! Før vi kom til Raglan stoppet vi på «Hot Water-Beach»  som var veldig fasinerende. En kunne grave seg et hull i strandkanten og vente på varmt vann som kom opp fra bakken. Vannet var så varmt at det kokte noen plasser, og sanden boblet. Der kunne man bade å kose seg, uansett vær og temperatur. I Raglan møtte det oss et idyllisk lite hostell og verdens kjekkeste surfeinstruktør? Tok selvfølgelig surfekurs og surfet. Heeeeeerlig! Vi klarte å reise oss opp på nesten hvert eneste forsøk. Bra trening, absolutt noe vi vil gjøre mer her nede.

Torsdag 5.november, opp tidlig igjen og avgårde 08.00 Kursen mot Maketu, men først Waitomo Caves. Her drog vi på grottevandring som var sammenlignet på Rambo-styrke 8/10, altså en av de tyngste. Var som å være i Indiana Jones filmene. Varte i 4 timer og innebar 3 abselleringer med vannfall, mye kryping og klatring. Vått, kaldt, tungt og slitsomt, men for en opplevelse! I Maketu fikk vi vår første opplevelse av den ekte maori-stammen. Uncle Boy’s tok i mot oss i hans hjem med sin familie. De serverte den beste maten vi har spist siden vi kom hit. Etter dette tok jeg en laaaang, varm dusj – vel fortjent. Maoriene holdt en ganske så skremmende, men interessant velkomst for oss. Det innebar å skremme oss, så vi ikke skulle tørre å ta over deres hjem – det klarte de! Når de var sikker på at vi bare var vennlige måtte vi alle sammen hilse på hverandre på deres måte, nese mot nese og si «Kia Ora» som betyr hei, velkommen og alt annet som er vennlig. Nå var vi alle en stor lykkelig familie. Så var det vår tur å lære både dansen og ordene dem brukte. Sjekk bildene på facebook! Alle på Stray, rundt 40stk sov denne natten på madrasser som var plassert utover gulvet i samme rom. Jeg og Line hadde 3 timer søvn den natta. Flirte og flirte av alle de ikke så altfor behagelige lydene folk gav fra seg..Ja det er barnslig!

GJEEESP. Fredag 6.november og ikke uthvilt, men på tur mot Taupo. Først tok vi bare en liten stopp i Rotorua. Her drog vi på rafting. Den vi valgte hadde et fossefall på 7m som er størst i NZ. SÅ MORRO! Jeg var vettskremt av de 2 kjekke instruktørene som liksom skulle støtte oss og roe oss ned mens vi satt i båten, de gjorde absolutt det stikk motsatte, og prøvde og dytte meg ut av båten!! De klarte det ikke, brukte bare litt av musklene mine da…  Når vi da hadde gjennomført det største fossefallet ble jeg nesten skuffet, var forberedt på noe så mye verre. Vi tippet ikke rundt, men klarte ikke å holde oss tørre. JEPP, akkurat som om ikke dette skulle være nok for i dag?

Neida, vi ankom Taupo og har full blueberry, altså skyfri himmel og sol. Vi bestemmer oss for å gjøre skydive! Forlot bakken med et rosa fly i lag med to av de canadiske jentene fra bussen. 4600m og ett eller annet over bakken kaster vi oss ut. UBESKRIVELIG. Har det på film og det er hysterisk morsomt. Store nesebor, dobbelhake, luft i munnen, leppa fast i tennene, prøver å kysse i kamera opp til flere ganger osv. MÅ nesten få den ut på facebook. Landet heldigvis igjen – gira som vanlig og ble kjørt tilbake til hostellet i en hvit limousin. Helt grei dag eller?

Taupo ga oss ikke et dårlig førsteinntrykk akkurat, så vi hoppet veldig enkelt av Straybussen og tilbrakte en uke her på et hostell kalt Urban.  Bestilte oss en time massasje på et spa, og tilbrakte mesteparten av tiden i parken med jordbær, is, sjokolade og bok. Kan ikke klage på backpakker-livet? Bodde så og si alene på et 4-mannsrom denne uken, men utrolig nok, en morgen vi våknet var det to nye sekker inne på rommet vårt. Der stod det Guro og Gunnhild, norskeeeeer, til og med nordlendinger. Gjett om det var merkelig. Artige, livlige jenter akkurat like gamle som oss! Det dumme var at de drog videre neste morgen. Men så, en annen dag igjen…Tror dere ikke vi møter Chadwick på gata? Han som hadde invitert meg på date. hjølp! Hva er oddsen for det da. Han maste om å få oss med ut, men vi var veldig opptatte… Tilbringte litt tid på et tak faktisk, der vi snakket med noen kiwi-gutter som ikke var så edrue og veldig klare for å lære norsk… Helt til Ella en dag plutselig var i Taupo, da drog vi alle ut og Line forsvant…igjen. Standard, hun er ikke tam, men snill som et lam – det er sikkert!

Fredag 13.november. Opp tidlig og avgårde 07.00 med Straybussen. Nye folk og en bussjåfør som MÅ ha tatt noen rare piller…Denne bussen var så mye bedre enn den forrige. Her var ei norsk jente og ei svensk  som var sprudlende og glade. Rundt kl.10.00 var vi i Tangariro National Park der vi satte kursen mot verdens mest aktive vulkan og gjorde Tangario Alpine Crossing. En lang fjelltur over aktive vulkaner i fantastisk natur og flott utsikt. Det var i dette området Ringenes Herre ble innspilt. Turen var krevende og lang, hadde blodsmaken i munnen. På det høyeste punktet var det så mye vind at vi kunne lene oss i motvind uten å dette. Vi klamret oss til en annen person for å klare å komme oss over. Det var flere som kom ned i møte med oss og sa vi aldri kunne klare kryssingen i dette været, og at vi var gal om vi fortsatte! 6,5timer og 25 km, så var turen fullført. Helt knust og sinnsykt hærlig! Og så fint. Naturen er noe helt for seg selv her nede.

14. november og turen gikk videre til hovedstaden Wellington. Her blåste det mye! Men ellers en flott by med mye liv. Så, denne lørdagen var det nemlig en avgjørende fotballkamp for NZ sitt eget fotballag All Whites. De spilte om å få være med i verdenscupen. Og de vant! Vi valgte og ikke feire seieren, men se film denne kvelden, også ringte jeg pappa – gjett om han ble glad og forfjamset!  MEN, Twilight var mitt filmønske, og det var ikke bare – bare å få leie seg en film, for vi trengte all kontaktinfo til en person som var bosatt i Wellington. Og hvem kjente vi? Derfor kom jeg opp med den fantastiske ideen at om vi fant en hus-til-salgs annonse, kunne vi bruke kontaktinfoen der, så vi la ut på hus-til-salgs-annonse-jakt. Måtte selvfølgelig spørre en del folk om veien til husmekleren. En av de vi spurte var blandt annet en kjekk bouncer, han ble glad for oppmerksomheten og var en utrolig hyggelig fyr som vi ble stående å prate lenge med. Så tok jeg plutselig sjansen og spurte om vi kunne få adressen hans, navnet og telefonnummeret. Etter mye latter og ett løfte «aldri komme til hjemmet hans» fikk vi det vi trengte og kvelden var berget. Vi så filmen og gleder oss til film nr.2! Menneskene i NZ er veldig, veldig hyggelige, det har vi opplevd opp til flere ganger!
15. november gikk turen videre til sør-øya og Nelson. Vi hoppet av Straybussen igjen. Nelson er den plassen i NZ med mest sol. Planen nå er å slå oss til ro fram til jul og forhåpentligvis finne oss jobb. Tanken bak dette er: jobbe nå – slippe å jobbe når sommeren er på det beste. Da vil vi bare nyte sola, slik som vi har gjort frem til nå. Varmeste periodene her er fra desember til februar.

Nelson er en flott by. Leilighet har vi også fått. Jeg og Line deler soverom, mens resten av huset deler vi med 3 andre gutter. Peter fra USA som er 22 år og virker som en hyggelig fyr. Han har tatt oss med på hiking til flotte strender. Så har vi Locky som er husverten. Livlig, godt voksen Kiwi-mann som har reist overalt og driver med all salgs sport. Han er giude/instruktør for de som vil på kajakktur. Får se om han ikke kan ta oss med etter hvert! Siste er Craig. Han er fra Sør-Afrika. Veldig hyggelig og litt lik Shaun som vi delte rom med i Auckland­ – tar vare på oss og passer på at vi kommer oss hjem om kveldene. Godt voksen han og.

Huset er ikke så mye å skryte av, selv om vi liker det mer og mer for hver dag som går. Har bakt kjeks i dag, det var godt og mannfolkene satt pris på det! Litt trim får vi også siden det tar rundt 20 min å gå til byen.
Husleien er billig. 85$ på hver av oss i uken. På hostell har vi betalt rundt 160$ eller mer. Månedsprisen blir ca.1400kr hver i mnd og det inkluderer gratis internett som er fantastisk, strøm, tlf og vaskemaskin.

Da tror jeg at jeg har fått med det meste og viktigste. Føles godt å endelig ha fått startet å blogge, nå gjelder det bare å ikke være lat, men fortsette å skrive. Hyggelig med tilbakemeldinger!

16 Responses to Bloggen dere har ventet så lenge på

  1. lena lillesøster sier:

    haha, så flott skrevet! du e flink.
    «Line slapp en ikke så altfor liten bombe….»….huffda!

  2. Ranveig sier:

    Ååå, Linda jeg misunner deg! 😀 høres ut som du har det kjempemorsomt. Og så mye du opplever! Savner deg da ❤ Du er flink til å skrive også! forstett med det 😉 klemklemklemklemklemkysssss

  3. haha, arttig at du skriv så får vi vite litt om kordan du har det storesøster<3

  4. Olav sier:

    Godt språk. Både hva setningsoppbygging og innhold angår. Du er like spontan når du skriver som når du brått bestemmer deg for å skremme intetanende. Under en todagers økt har jeg kommet meg gjennom hele konglomeratet av opplevelser. Gi meg en L.

  5. LindaMari sier:

    høres så fantastisk ut,Linda! håpe dåkker trives like godt heile oppholdet;) Æ savne dæ masse, og gler mæ te du kjem heim igjen. da får æ høre alt:D Kos dæ masse, og hels Line! æ står nu på Binders æ..:p Nattåpent visstnok, jaja nok om det! Skriv masse så vi får høre;)
    Sussss;*

  6. Jonas sier:

    BABY!
    misunne dåkker ikkke! neida!
    kos dåkker videre:D lu<3

  7. Marius Stien sier:

    dæsken!
    gadd faktisk å lese alt :O gidd ikke tenke på kor lang tid du har brukt på å skrive alt 😛 livet e hærlig hæ? 😀 ska backpacke søramerika sjøl om ca halvanna år. Du må jo laste opp sånn bilde med kokosnøtt-BH!
    kos dæ/dåkker å hils line 🙂

    • lindammadsen sier:

      Bra Marius:D
      haha ja det tok si tid.. Ja det e hærligt!
      Så kult, det e så deilig å bare gjøre ka man vil. Gled dæ!
      hahha, ja kanksje om ei stund så har vi kokosnøtt-BH!
      takk:D

  8. pauline sier:

    Gud va kul att du skriver blogg!!:) nu ska jag börja läsa den. Jag skrev jätte mycket blogg när vi reste med;D sjukt kul att kolla på sen haha.
    kram

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: