Blenheim

6.januar 2010 kom vi tross alt trygt frem til Blenheim. Edwart var på tur ut av veien noen ganger, men kom seg fort på rett kjøl igjen. For de som ikke har lest bloggen fra tidligere er Edwart han som ble sluppet ut fra sinnsykegalehus på julaften og feiret nyttår med oss da hans kjæreste prøvde å ta livet av seg i vår leilighet i Nelson. Han kjørte oss til Blenheim fra Nelson.Meeen – nå har vi vert her i litt over 2 måneder. Første uken på Peace Haven som var stappfull av fluer og kinesere. Dette likte vi ikke. Måtte dele et lite rom med 4 andre tyskere som hadde okkupert rommet når vi kom dit. Byttet fort når vi så Motorcamp Backpackers og folkene som bodde der– og for en plass, de har til og med to pusi katter som jeg ofte mater.

Vi fikk vårt eget rom med dobbelseng, klesskap, bord, stoler, tv og alt av kjøkkenutstyr. Når vi går ut av rommet vårt ser vi en sirkel med små hytter rundt en gressplen hvor vi kan grille og sitte på benker under et lite tøy- tak. Vi har også et badebasseng som vi har tilbringt mye tid ved. Spilt volleyball og andre vannaktiviteter! Vi har hatt det så moro og tiden har bare flydd av gårde. Den første uken her på motor camp var i hvertfall spennende. Alt var nytt og endelig borte fra Nelson og rett over gressplenene bodde 4-5 gutter som alltid satt ute og smilte til oss. Vi gikk aldri over til dem for det føltes som om det ville ta evigheter å krysse den lille gressplenen. De fortalte senere at de hadde følt det samme. Men ved bassenget fikk vi kontakt med dem, og alle de andre som bodde her – med de ble de som gjorde at vi har hatt det så bra som vi har hatt det.

Savner ikke hjem, men tenker så klart på alle der hjemme. Folkene jeg har møtt her har gjort at oppholdet i Blenheim har vært det beste ved hele New Zealand-turen til nå. Vi har tjent penger og storkoset oss i sola!

I dag er det torsdag den 11.mars og vi ble fri for jobb etter tirsdag. Nå må vi vente til «harvest» starter. Det er å plukke druene. Men jeg og Line skal reise videre selv om det blir veldig trist. Kommer til å savne alle folkene så utrolig mye. Fredags morgen skal vi haike til Franz Josef og lørdags morgen hopper vi på Stray-bussen igjen.

Men her kommer litt av det vi har gjort. Har prøvd å fått med litt av alt. Kos dere, og kom gjerne med tilbake meldinger.

 

JOBB 

Først jobbet vi for ACE på en vingård der det kun var små planter. Første uken stemplet vi buskene inntil ei bambusstang slik at den kunne vokse rett opp. 2.uken fjernet vi blar og ”slanger” som ikke skulle være på planten eller inni plasten som beskyttet stammen. Det er det verste jeg noen gang har jobbet med! For 58kr i timen og 8 timer om dagen i vått gress og gjørme eller sol og svette måtte vi bøye knærne og sitte på huk eller bøye ryggen for å nå ned til bakken… Var utslitt hver dag etter jobb og klarte ikke å gjøre stort annet enn å ligge i senga å kjenne på smertene. Motivasjonen vår var bare å komme oss hjem og hoppe i bassenget med alle de andre. Jeg og Line har for det meste vært de eneste jentene – bedre blir det ikke!

Line sluttet i jobben etter 13 dager. Da måtte jeg dra alene på jobb med de to tyske jentene Janina og Mieke som også bor her. Janina var så heldig å komme inn på toalettet på jobb når jeg var der. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle låse døra, det ble litt av en flause siden tante rød var på besøk. Line flirte i hvertfall godt. Hver dag når jeg kom hjem fra jobb hadde Line middagen klar til meg og gav meg massasje siden jeg var den eneste som jobbet.

27.januar. min siste dag på jobb. Fikk vite at de ikke har mer jobb til oss. Tok det ikke så tungt og prøvde heller å finne ny jobb. Ville ikke dra her i fra. På denne stunden hadde vi blitt godt kjent med alle som bodde her og de hadde planer om også å dra videre men ville heller være her lenger siden de hadde møtt oss. Hver dag etter jobb var vi i bassenget, solet oss, drog på stranda, satt ute og pratet, så film og bare hadde good times i lag med dem. Vi var en kul gjeng! Hver kveld hadde vi ”tenish”, det betyr at kl.22.00 var det tid for hockey pokey sandwich med milo sjokoladepulver på. Ah det er det beste!

12.februar drog de fleste fra motor camp fordi de ikke hadde mer jobb. Var så trist og stille her etter alle forsvant, plassen var absolutt ikke den samme. Paul og Adam var de eneste som fortsatt var her. Men det som er så bra med å reise er at du møter alltid nye folk. Tii bohr (T-bag) og Jojo fra Tyskland kom over. De bor i en van. Og siden Line og Adam fant tonen ble jeg, Paul, Jojo og T-bag værende i lag for det meste. Vi laget et stort overraskelses party for Paul på 36årsdagen hans og hadde BBQ og kaker. Alle på hele campen samlet seg og spilte gitar og sang. Var moro! Når vi drar på jobb ligger vi bake i sengen deres i bilen siden de bare har to seter. Begge er DJ’er og spiller alltid kul, høy musikk. Mens vi bare ligger og slapper av. Bedre blir det ikke – eller jo kanskje, om det hadde vært lovlig – da hadde det vert perfekt.

Line sin Adam var den som fikset den nye jobben for oss. Det var for et nytt firma, men også på en vingård. ”EEdeeeem!!” det er slik hun roper på han og alle her flirer av henne hver gang de hører henne rope. Her kunne vi jobbe 4 stk i lag. Buskene var store så ingen bøying og tøying. Alle prater og flirer, kaster druer på hverandre og hører på musikk …det er ingen som jager oss rundt, veldig sløvt og enkelt + bedre betalt, 4kr faktisk ayeaye. Begynte på jobb kl.7 hver morgen, og ferdig kl.3. Vi fikk tre pauser i løpet av dagen, helt konge! Og vi alle jobbet i lag: meg, Paul, T-bag, Jojo, Adam og Line før hun sluttet.

 

Linda 20 år!

For ei feiring. Visste vi skulle feire på stranda og vi laget flyers og leverte ut på noen hostel for bursdagen. Vi lagde et tema som var pimp, hoes and homeless. Da vi kom til stranda hadde de satt opp generator og høytalere. Musikken spilte og fakler var tent. Det kom over 50 stk for å feire bursdagen min. De fleste hadde kledd seg ut og så skikkelig kul ut. Tror aldri jeg har fått så mye gratulasjoner og folk som kom og pratet med meg i hele mitt liv. Jeg og Line tullet masse med alle og fortalte om elgen i Norge. Vi hadde filmkamera som gikk hele kvelden og det er litt av en film!

Hadde aldri trodd det skulle bli en så vellykket feiring. Senere kom snille Ricky med den store kaken som han hadde baket til meg. Jeg ble så overrasket og forfjamset, alle er så snille her. Paul fikk Line til å ta meg med på do. Da jeg kom tilbake sto alle i en sirkel rundt bålet. ”Oh no” sa jeg til Line og skjønte at noe var på gang. Så ropte alle navnet mitt og jeg måtte gå inn i midten. Plutselig åpner det seg et mellomrom mellom folkemengden og to stk fra NZ gjør haka’en. Det er en maori kamp-dans. Etterpå sang alle bursdagssangen for meg. Alt var så kult og bra. Skjønner ikke hva jeg har gjort for at alle er så snille og gode. Skulle ønske alle dere der hjemme kunne vært der å opplevd folkene og stemningen. Det var desidert den beste bursdagen i mitt liv!

Resten av kvelden danset vi og bare nøt festen. Ble plukket opp fra strandkanten og lagt i et telt for kvelden. Var trøtt og sliten etter en lang natt! Men jeg fant ut at teltet ikke var den beste plassen å sove så jeg gikk tilbake til bilene og sov i en eller annen van. Neste morgen ble vi vekt av sinte innbyggere som ville ha oss vekk. Vi forsvant fort etter det.

Når vi kom tilbake fikk jeg gratis frokost fra Line og ei kake. Senere snakket jeg med familien på tlf og det var veldig koselig. Bursdagen var kjempe vellykket! NZ isss tha beeezt

Fikk også presang fra Norge, takket være Kjetil. Fikk øredobber og et smykke som var så fint at jeg må sende det hjem igjen. Tør ikke å reise rundt med det. Men vet allerede at jeg skal ha det på meg i bryllupet til Hilde og Vegar når jeg kommer hjem! Fikk også et kjempefint kort, norsk lesestoff, singlett og nugatti. Gjett om jeg var glad. Pappa og bestemor har satt inn penger til meg på kontoen, det kommer alltid godt med, spesielt nå. Takker og bukker til alle sammen.

 

Paintball

Husker ikke hvilken dato, men det var en fredag etter jobb at jeg og Line drog å spilte paintball med en hel gjeng. Vi var 9 stykker og det var min første gang å prøve det. Vi spilte ute på 2 forskjellige områder. Det ene var midt i skogen med torne busker og alt mulig. Føltes virkelig som om vi var i krigen. Fikk to skudd rett foran øynene og så ingenting. Ganske skremmende, men fryktelig moro.

Etterpå spilte vi i på en slags bane. Det var fortsatt ute på gresset, men vegger og ”hus” som var satt opp. Jeg ble truffet i arma og i rumpa. Klarte ikke å røre meg siden det var så vondt. Trodde virkelig at jeg lå for døden og hylte ut og sprang som en tulling for å komme meg unna! Vi spilte i over 3 timer og var utslitt på slutten.

HIKING

5 – 7.februar. Denne helga var første gang jeg og Line har vært fra hverandre på hele reisen. Line var med sin Adam mens JEEEG drog på hiking som er det samme som fjelltur. Det var meg, Jan, Case, Flo og en annen Adam. Vi splittet oss opp og haiket fra Blenheim og møttes ved Nelson Lakes. Jeg og Jan haiket i lag. Vi hadde litt av en tur og var de første som ble plukket opp. Så ble sittende å vente ved første camping plass ved havet i solnedgang og varmen å vente på at de andre skulle komme. Når de andre kom slo vi opp teltene og spiste mat før vi gikk å la oss..

Neste morgen tok vi et morgenbad. Havet var fullt av glassmaneter og jeg så at guttene bare stod i ro i havet og prøvde forsiktig å komme seg inn til land uten å røre dem. De hadde aldri sett dem før og trodde dem var farlige. De ble store i øynene når de så at jeg plukket dem opp og kastet de på dem. Endte selvfølgelig opp med en klissete vannmanetkrig.

Vi delte oss opp igjen og haiket videre. To gale kvinnfolk tok meg og Jan på og de prøvde veldig hardt å få Jan til å bli med dem i stedet for å dra med meg, men uten hell heldigvis. Vi møtte de andre guttene ved Queen Charlotte track og la ut på vandring. Som vanlig er alt med New Zealand fantastisk og nydelig. Vi tok masse bilder og stoppet under veis for å kjøle oss ned i havet. Sola var veldig sterk og alle bar mye på ryggen + at vi gikk med høyt tempo hele veien. Det var et slags insekt, men som er veldig stort som til stadighet fløy over oss, eller så satt dem bare i treerne, men det som var det irriterende ved dem var at de bråket noe forferdelig. Akkurat som om de hylte og alle måtte holde seg for ørene når vi gikk forbi dem. Jeg var selvfølgelig så heldig å få en av dem nesten inn i øret mitt. Lyden var forferdelig og høy + at vingene slo hardt. Jeg hylte og hoppet og sprang av gårde. Som vanlig er jeg den som blir flirt av – og de flirte lengeee!

Vi nådde toppen rett før solnedgang. Det er noe av det fineste jeg har sett! Og når kvelden kom var alt vi så stjerner og en måne som var oransje. Den kvelden gjorde vi mye rart. Ingen som hørte eller så oss. Vil nok aldri glemme den kvelden. Jeg datt blant annet ut av hengekøya til Case og rullet et stykke nedover stien. Ingen så meg, bare hørte meg ”AU- dunk-dunk- ooh iihh- weee- hahaha”.

Neste morgen spiste vi en god frokost før vi satte kursen tilbake. Når nesten hele turen var gjennomført stoppet vi igjen for en avkjølende svømmetur og middag. Når vi kom tilbake til campingplassen kjøpte Jan is til meg. Kan ikke huske at is har vært så godt før! Så var det å prøve å haike hjem igjen. Vi startet sånn smått å gå, men ingen biler stoppet. Vi måtte gå i en time før en dame og en liten gutt tok oss på. Damen pratet i ett sett og begynte å spørre meg ut om politikk i Norge – noe jeg ikke kan NOE om. Dummet meg skikkelig ut og begynte å snakke om innvandring! Kan ikke huske å ha følt meg så dum på lenge. Men damen kjørte oss helt tilbake til motor camp, så heldige var vi.

Var en moro tur og godt å komme seg ut og gjøre noe annerledes. Men godt å se Line igjen.

Nå blir det trist å si farvel til alle vi har møtt her, men slik er det. Alt jeg forteller er skrevet fort, så beklager at det ikke er så veldig bra. Har nesten aldri tid til å være på internett eller gidder å kjøpe internett. Men savner alle hjemme og dere vet jeg er glad i dere selv om jeg er dårlig å gi lyd fra meg! Håper alle har det bra.

Reklame

Nyttårsaften

Nyttårsaften!

Ja, det ble en PANG start på nyåret… Danny skulle komme over til meg og Line siden vi hadde huset for oss selv. Jeg og Line spilte høy remix av 80-tallsmusikk mens vi filmet og danset rundt i stua på både sofa, stol og bord da Danny plutselig stod i vinduet og prøvde å få kontakt med oss. Han fortalte at han hadde et kjærestepar som han bodde i samme hus med som ikke hadde noe spesielt å gjøre denne aftenen – såklart inviterte vi dem! Danny drog til byen og kjøpte pizza og plukket paret opp. Jeg og Line fikset plass til alle og gledet oss til å møte fler folk og senere dra ned til byen å se på fyrverkeriet. Men ting så ikke ut til å bli som vi hadde håpet på…

Her ser dere Edwart og Mandy, hyggelige og komiske. Slike mennesker du med en gang tenker at det er litt synd i, så vi var overhyggelig og hadde det kjempe morro. Danny så sånn passelig flau ut hele tiden. Litt etter kl.11 på kvelden hadde Mandy klart å tømme en hel flaske vin på null komma niks alene. «wow, den jenta hiver innpå» var det første jeg tenkte…og Edward hadde lovet og kjøre oss til byen for å se fyrverkeri, men han drakk litt øl så jeg. Mandy begynte å danse en eller annen dans «fugledansen» eller noe lignende, mens hun sjanglet litt. Jeg og Line kunne ikke gjøre annet enn å se på hverandre, og vi tenkte nok det samme. Hjølp, hva er det slags folk. Når de flirte og pratet var det som om det var en konkurranse om å snakke høyest.

Mandy var stadig å slo (PEISA) armen sin i han, da han ofte kommenterte utseendet til meg og Line…

Edward hadde også nesten spist hele pizzaen og hvitløksbrødet til Danny. Kanskje han fikk mage problemer, ikke vet jeg, men av en eller annen grunn slapp han en noksa stor bombe – og flirte!  ÆSJ, det var ikke morro!! Følgende var at jeg røyste meg i full fart og sprang unna. Line og resten fulgte etter – han også! Jeg prøvde å vifte bort den forgiftede gassen!

                                                                                                                                                                (Har ny-kjolen på som jeg fikk i julegave hos mamma)

Danny, Line og jeg ble sittende alene i stua et øyeblikk. Vi tullet og tøyset, til vi plutselig hører hyl, skrik og et forferdelig hysteri. Alle ble stive av forfjamselse og så på hverandre med store øyner. Nå hadde Edwart og Mandy blitt uvenner.

Etter nokså lenge kom hun inn igjen alene og hyl gaula mens hun la seg ned på hele sofaen! Danny var snar å springe ut. Så der satt jeg og Line med en 23 år gammel jente vi ikke kjente og prøvde så godt som mulig å få henne til å stoppe å skrike. Jeg prøvde å drege henne opp fra sofaen (men hun var tung!) og tok i genseren som skulle vært hvit. Da jeg så nært på henne var genseren full av skit, den var så skitten at jeg slapp henne uten å tenke meg om så hun datt langflat tilbake på sofaen. «Line, ta du ho – ho e skjetten som bare det!!» Line ville heller ikke ta tak i henne. Vi prøvde å snakke med henne, men alt hun sa var: «Nooooo, (buhuuuu) i wanna kill myself (buhuuuu) I took my anti-depressive this morning and i’m not supposed to be drinking (buuuuhuhuhuuuuu)»

Hva gjør man så? Hva ville du ha gjort? Vi filmet henne i smug og tok litt bilder mens vi poserte. For en oppmerksomhetssyk jente tenkte vi. Det er umulig å forklare dere hvor tullete alt dette faktisk var, men bevares. Det er noe av det værste jeg har vært med på. Helt ute av kontroll.

Kjæresten kom inn skrikende og sa han hadde ringt politiet og ambulansen siden Mandy ikke pustet. For noen hyklere tenkte vi. Her lagde de et forferdelig oppstyr og klokken begynte å farlig nerme seg 12. Det her ble bare mer og mer ute av kontroll og vi ville ikke risikere å gå glipp av rakettoppskytingen!

Politiet kom og ambulansen kom. Situasjonen så ut til å komme under kontroll nå. Jeg syntes nesten det var flaut å ha innblandet dem i dette. De kjente tydeligvis Mandy fra før av ettersom hun flere ganger har prøvd å tatt livet av seg. Ambulansen hentet båren og løftet henne av sofaen og bar henne ut i ambulansen. Edwart skreik og var helt i fra seg.

Vi gikk ut og så dem kjøre avgårde med sirenene på. Politiet var klar til å arrestere Edwart (det er en annen lang historie) men jeg og Line muntert han opp og han tok seg i sammen. Politiet måtte dra videre for å gjøre jobben sin.

Nå hørte vi raketten fra byen. ÅNEI. Her måtte jeg tenke fort for å få med med rakettoppskytingen. Danny og Line spurte Edwart om hva han ville gjøre nå og om det gikk bra osv. Ingenting så ut til å muntre han opp. Jeg sa veldig enkelt til han at jeg trodde han kom til å føle seg mye bedre om han fikk noe annet å tenke på, derfor ville det bli mye bedre om vi drog ned til byen og fikk med oss rakettene. Han var HELT enig, og det va Line og Danny også.

Ustabile Edwart hentet bilen sin og vi kjørte til byen. 7min over 12 var vi i byen og fikk med oss 5 raketter. JEY, FOR EN NYTTÅRSFEIRING. Det var alt. Danny og Edwart drog hjem, mens jeg og Line drog på byen og danset. Møtte masse nye folk og hadde det veldig morro.

Vet ikke hvem de her er, vi bare hoppet frem og tok et bilde, og de satte en flott pose de også!

Når vi skulle hjem hadde vi ubeskrivelig vondt i fotene etter å ha danset i høyhæler. Også ble det kaldt å komme ut å gå helt hjem. Jeg stoppet en bil og spurte om han kunne kjøre oss hjem. Det endte med at vi kom hjem en time senere… Et øyeblikk trodde vi nesten at vi var blitt lurt, så vi la en plan om hvordan vi skulle overfalle dem – heldigvis trengte vi ikke det. Men vi fikk i hvertfall sett store deler av skog som vi ikke har sett i Nelson…

Dagen etter nyttårsaften fikk vi vite at Mandy måtte få elektronisk hjerte-starter 2 gang! Situasjonen var myyyyye verre enn vi hadde trodd. Tenk så forferdelig om hun faktisk hadde gått bort på nyttårsaften…i vårt hus…der vi trodde hun bare full. Vi vet at hun ble kastet ut av hjemme siden hun stadig prøver på selvmord, og vi fikk vite at Edwart sliter med det samme – han hadde sluppet ut fra sinnssykehus på julaften! Litt av noen folk vi har omgått med…

Håper dere andre hadde en bedre feiring av nyåret! Heldigvis hadde jeg og Line det morro på byen da:)

24.desember

Julaften! Jeg og Line smurte oss godt inn med solkrem og gikk til parken i dag. Der lå vi i mange timer. Leste bok og koste oss. Jeg hadde håpet på å få julegaven fra Norge, men det så dårlig ut. Line fikk begge sine for noen dager siden… Vi gikk tilbake til huset og gjore oss klar for dusjen da vi plutselig ser en postmann komme med DEN store pakken mot døra. Jeg reiser meg opp og legger på sprang mot døra mens jeg  hyler jippi. Da jeg var fremme med døra så jeg pakken ligge på bakken, og leggene til postmannen som forsvant rundt gjerdet var alt jeg fikk tid til å legge merke til av han – han var rask å springe etter mitt gigantiske gledespredende hyl!

Etter å ha løftet og ristet på den 7kg tunge pakken en stund ba Line meg om å legge den fint under juletreet og vente til senere, og jeg gjorde så…

Etter en forfriskende dusj, finstasen på, litt musikk og godt selskap hadde Craig, Danny, Line og jeg BBQ med afrikanskje pølser, steik og mariniert lam med en nydelig potetsalat og vanlig salat. Det var kjempe god mat og vi spiste oss stappmett! Desserten fikk vente til senere ut på kvelden.

NÅ var det tid for julegavene! Danny og Craig hadde aldri sett så mye gaver før. De var helt sjokkerte, og sa flere ganger at de hjemme i Norge måtte virkelig være glade i oss. Også syntes de det var veldig morro å høre og se uttrykkene våre hver gang vi åpnet gaver. Danny filmet oss når tårene kom rennende. For en jul! Hadde aldri drømt om en så vellykket julaften så langt unna min elskelige familie. Fikk masse norsk lesestoff – tilogmed HT, masse morroe tegneserier, kjole, bolero, singlett, øredobber, undertøy, norsk sjokolade, shampoo og balsam, bilde av verdens fineste tanteunge, armbånd, fine tightser, penger og nugatti osv osv!

Fikk snakket med hele min store familie og Hildes egen lille familie på Skype. Så godt å se dem! Alle samlet, uten meg.. hjerte hjerte dem er gode og fine! Om vi er heldige kan vi alle feire i lag neste jul<3

Lines gullkorn

Da var det min tur å dele noen av Lines gullkorn med verden.  Om jeg skal si det selv -så har Line (2 ganger allerede) lagt ut ganske så artige innlegg der jeg kommer med «gullkorn». Kos dere!

(Jeg er rød og Line er Blå)

Line setter seg oppgitt ned i stolen og forteller meg  «Nu va æ veeeeldig ulur»

«Kan ikke du finne dæ noen andre å være i lammi?»

«Du vil bare prøve at ikkje æ skal skjemmes»

«Skal vi prøve å springe opp på fjellet der?» «DET VA DET Æ SA DET VA ET FJELL DER!!!» Ingen aner hva hun egentlig vil frem til…

«Æ huske når æ va lita. Det første æ gjorde om mårran når æ stod opp va å leite etter døde flue i vinduskarman, så sleit æ av vingan og hadde dem som kjæledyr»

Line tror jeg følger etter henne og er på tur inn på soverommet vårt, men jeg står utfor rommet og ser inn vinduet der hun prøver å gjemme seg bak døren for å gjøre seg klar til å skremme meg. Der blir hun stående lenge, helt til jeg banker på ruta og hun skvetter til!

«Kalle du mæ hæst?»

«Har du snakka med Danny?» «Jepp!» «Ka han sir da?» «Han har ikke svart enda»

«Arma di e desinformert»

Line står tilfeldigvis og spiser peanutt-smør fra boksen når jeg kommer inn på kjøkkenet. Hun merker ikke at jeg er tilstede. Etter jeg har sett henne ta DEN store klumpen med pålegg på fingeren – for så og putte den i munnen, snur hun seg mot meg og utbryter forskrekket: «KA? Det e nu akkurat det samme som å spise NUGATTI fra boksen?!?!?!!!

«Æ synes det e rart æ ikke har sjølsikker problema»

«Nei æ e flink med sånn her bake-kaking!» «BAKEKAKING?» «Nei kake-baking!!»

Line ser på mæ med store, forskrekka øya. «SE Linda, æ skjelv. Det starta på butikken» «Du e sikkert bare sliten etter du bærte mæ» Line blir stille. Etter en stund sier hun: «Si i fra om æ begynne å mumle» «mumle?!» «Ja æ kan få slag – æ har lest om det!»

«Nu skal vi legge oss! E du klar?» «Jepp, æ har den eine handa på puppen» «på puppen?!» «Jaa den e jo så mjuk å varm»

«Det der va et hyperventilert blinklys»

Gotta love her!

Julekos

Ikke lett å få julestemning i disse omstendighetene. Solkrem må smøres på hver dag, begynner å bli temmelig lei av det. Men vi begge har fått fin brunfarge nå. Ikke ofte vi har det i desember!

Jeg har snakket med lillesøster Lena på Skype så og si hele dagen. Hun er morsom og jeg savner henne fryyyktelig mye.

Craig kjørte oss til butikken så  vi fikk gjort litt julehandel. Planen var å bake brød, kjeks og pepperkaker. Endte opp med kun pepperkaker. Ikke lett å finne det man er ute etter her. Dessuten har de ikke grovt mel!

Under kakebakingen hadde vi Lena på web camera, så hun fikk med seg hele prosessen. Vi spilte julemusikk og hadde nisseluene våre på, bare for å få litt ekstra julestemning. Var kjempekoselig og Line er verdens beste julegris.        Som dere kan se på dette bildet – så hadde vi ikke kjevle! Dette var noe vi kom til å tenke på når deigen allerede var laget. Kreative som vi er, så endte det opp med et glass som kjevle. Noen pepperkaker ble litt tykke, med det er krute godt – som mamma ville ha sagt!

Senere tok vi juletreet ut og spylte det, tror det er lenge siden det har vært satt opp. Vi pyntet det med blanke og fargete lys. Noen gullkuler og røde sløyfer fikk vi også på, men ingen stjerne til toppen – så vi satt likså godt en nisselue der. Ble så fint så!

Koser oss i disse late dagene. Noen små planer har vi for jul og nyttår, men de er enda veldig usikker så de deler vi ikke med noen (tralalaa)!

                                                                                                         Håper alle andre koser seg i denne travle førjulstiden. Vi slipper unna alt stresset, ganske godt det. Men helt ærlig så hadde det nok vært best å være hjemme i jula hos mamma og familie. Dette er nok det værste med å være ute å reise. Men Line har lovd meg  å gjøre jula så bra som mulig – stoler såklart på henne.

                                                                                                                                                              Var vi ikke søte? Og litt brune? Pepperkakene var forresten kjempegode;)

Ut på tur aldri sur!

I dag har jeg spist opp all is-kremen slik at vi ikke skal ha mer is, for da kan jeg ikke spise av den. lurt? Det synes jeg.

Line har vært kjempeflink og  jogget mens jeg har sett rugby kamp. All Blacks som er Nz sitt lag vant på bortebane mot Frankrike. Det er en veldig, veldig tøff sport med STORE mannfolk. «Only 2-3 players dies every year» som Craig sa… Litt for tøff sport vil jeg si! Det som er spesielt med All Blacks er før de spiller kampene sine stiller de seg opp midt på banen mot fiendene og erklerer krig. Maorienes «hakka». Tøft!

Når Line kom tilbake fra joggeturen kom hun ikke alene. Hun fant en venn av oss – Danny, som vi møtte i Auckland og som vi reiste på Stray med. Han bodde bare et lite stykke unna oss. Merkelig å treffe på «kjenninger» i NZ. Han er en glad fyr som prater mye, så han vil vi nok se mer av fremover.

Litt oppi gata vår er det stier som fører til fjellene. Vi tenkte å få litt trim og begynte å klatre over gjerder og piggtråder. Etter en stund skjønte vi ikke helt hvor vi var på tur og hvor vi ville ende opp… Så fikk vi øye på skiltene rundt omkring som sa at om flaggene var oppe var det skyting på gang! «Hjelp» sa Line- og  jeg tenkte det samme, men forklarte at flaggene var nede så det her skulle gå bra! Line så rart på meg, men fortsatte å gå. Vi gikk og gikk. Det eneste vi så var noen sauer her og der. Tilslutt kom vi oss på en sti som gikk rett oppover. Pust – pes og hes, formen er ikke noe å skryte av. Vi kom oss opp. Det var flott utsikt over Nelson og flere fjell vi kan prøve oss ut på. Vi møtte også en kjempesøt liten kanin baby eller kanskje det var en hare. Lignet på en kanin. Da tenkte jeg med en gang på min venninne Cecilie som har fått seg en kanin som heter Lille Ibsen! Har bestemt oss for å gå opp på disse fjellene 3 gang i uken. Det blir bra. Selv om vi fant de ordentlige stiene på tur ned skal vi heller ta den tunge veien opp. Har kanskje en guide-jobb på lur i mars, lurt å være i god form til da.

Nydelig kylling og ris til middag. Line som lager, hipphurra! Nå skal vi sløve videre før vi legger oss. Jeg skal lese i boka mi. Synes dere det er fint her?:)

vårt nye hjem i Nelson

Velkommen til vårt hjem! Her trives vi godt. Vinduet til venstre er hvor Line og jeg deler soverom. Parken ligger rett over gaten på venstre side. Noen dager samles det et helt lag og spiller baseball, som gir oss god underholdning. Locky, som er husverten driver med litt forskjellig. Han har flere kajakker, snowboard, fjellsykler, biler og båter. Han er en opptatt mann som ikke har huset som første prioritering, men han har lovd oss at det skal se bedre ut etter hvert. Ikke at vi bryr oss, så lenge vi får være med på fisketurer i den her båten! Da kan vi faktisk få hai på kroken. AY-AY.

Badet og toalettet er separert. Det er ikke slike bad vi er vant med hjemmefra og det ser ikke særlig bra ut…

Her er altså hvor tre mannfolk steller seg hver dag… Og oss så klart. Kan aldri stelle oss i lag siden speilet er så lite. Ikke har vi plass til noe av toalettsakene våre heller, så de oppbevarer vi på rommet.

Flinke Line har vasket badet og badekaret som vi dusjer i… Ikke at det ser slik ut akkurat. Jeg dusjer alltid med sandalene på, bare for å spare huden min for det forferdelige oppi der…

 

Så har vi lille-toalettet som jeg ikke liker…

 

 

 

 

 

 

MEN VI TRIVES!!! Dette er bare for å vise hvordan vi har det, kanskje jeg høres storforlangende og kresen ut, men hjelpes – jeg er fornøyd! Soverommet vårt er stort med to vinduer.  Som dere ser ligger jeg på min seng som er til høyre, og Line ligger til venstre. Største problemet med å dele rom i lag er å finne ut hvem som skal slå av lyset når vi legger oss… Og selvfølgelig å holde det ryddig. Her har vi en unnskyldning for rotet: Arnaud hadde nettopp dratt, og vi hadde ikke tid til å rydde. En annen grunn til at det kanskje blir så fort rotete må nok være pga. det flotte klesskapet vårt. Skal prøve å inngå et veddemål med Line om hvor lenge hun tror det har igjen å leve. Jeg satser stort på at det ikke er lenge igjen før det faller sammen… Det har allerede begynt å tippe over på min side.

 

Vel, det var alt for nå. Hva synes dere?

Juleforberedelser!

I dag har jeg og Line holdt oss til de store mat-senterene, men ikke i lag. Vi har unngått hverandre pga hemmelig adventskalender shopping. For å hindre at Line skulle se hva jeg la i handlekurven la jeg alltid vesken min over gavene, samtidig som vi snek oss rundt hjørnene i frykt for å møte på hverandre. Klart ble folk mistenksomme på oss, og jeg så de tok på seg kriminell-brillene når de så på meg.  Når vi kom hjem satt vi i hver vår seng med ryggene til hverandre og pakket inn presangene i aluminiumsfolie og festet fiskesnøre på hver pakke. Hjerteklistremerkene forteller hvilken dato som hører til pakkene. Det ser kjempebra ut, og vi gleder oss til 1.desember!

 Toyotaen er nå dessverre levert tilbake. Selvfølgelig masse regn i dag. Heldigvis har vi vår snille flatmate Craig som var så snill å sa han kunne hente oss. Vi kjørte til to forskjellige plasser her litt utfor Nelson, som visst nok skal være super å fiske på. I neste uke regner vi med varmere dager og mer sol så craig har lovet å ta oss med på fisketur. Jippi! Om vi er heldige får vi se delfiner og kanskje mini-pingviner.

Craig er i fra Sør-Afrika. Jo mer han forteller meg om Afrika, jo mer vil jeg reise dit. Og det skal jeg, om noen år. Det har jeg bestemt meg for!

Ellers har vi en kjempe sløv lørdag. Har spist pizza til middag og alene spiste jeg is til dessert…Line skulle plutselig ikke ha. Litt sjokolade har vi og kjøpt oss – endelig lørdag! (godteridagen vår + søndager også da…)

Craig har fått lillebroren på besøk så de sitter i stua og spiller afrikansk musikk som slettes ikke er ille. AHMANNUMANA, JAH JAH. SJAKKO KO LA KIKO JO. Har allerede lært meg teksten.. Line og jeg skal ha velvære-dag i dag. Stelle fotene og neglene. Så blir det film til kvelds. Koser oss!!

puss puss alle sammen

Franskmann på besøk

Tirsdag 24.November. Vi ventet besøk av en av våre gode venner, franskmannen Arnaud Cadet som vi ble kjent med i Auckland.

Onsdag gikk vi til byen og leide oss en stygg, hvit Toyota med radio og kasettspiller. Vi kjørte til en strand nær flyplassen. Mye vind denne dagen, men det plagde ikke oss (med det første…) Etter noen timer med selv-pining fra all sanden som blåste inn i både ører og munn, ja til og med klistret seg fast på kroppen – ga vi opp! Før vi forlot lekte vi superman, det har vi på fim… Vi satte kursen mot min og Lines yndlingsbutikk «Pak’nSave» og handlet inn nydelig lakse-middag som fransk-kokken stelte i stand. nam-nam-nam! Så var ikke dagen så ille likevel.

Torsdag: Stod opp tidlig for å få med oss heeeele dagen og ikke være sent ute når vi skulle legge ut på ny kjøretur, MEN…så fikk vi ikke start på bilen!!! (Jeg hadde latt lysene stå på over natten, ja jeg gjør faktisk også feil..) Locky reddet oss, og vi kom oss avgårde. Hadde glemt av hvor artig en faktisk kan ha det med en bil… Etter mye feilkjøring og forvirrelse av den hurtige trafikken, alle avkjørslene og VENSTRE-kjøring og en ikke så altfor værst radio kom vi oss faktisk uskadet og hel til idylliske Abel Tasman. Etter 1 time med hiking hadde vi hånddukene på stranda, solbrillene, solbeskyttelse og badetøyet på. Himmelen blå og heldigvis heldigere med vinden denne dagen som bare var deilig og avkjølende når vi hadde sola midt i fleisen. Første svømmetur i New Zealand for oss alle! Kokken serverte fantastisk middag i dag også – og dessert! Vi hev oss i bilen og leide film for kvelden. kostet oss kun 1$, slike priser hadde vært greit å ha i Harstad.

 

 

 

 

 

 

Fredag! Hadetbra-dagen, men før det satt vi oss i bilen vi alle har blitt så glade i og satte kursen mot flyplassen igjen. Har var det meningen å kjøre go-cart og gjøre andre morroe aktiviteter. Endte opp med en «gratis» dag i lekeparken på humpene. Ja også var vi i byen og parken og tok flere hopp og turn-bilder! Det er alltid like morro. Så var klokken mye og vi skulle kjøre Arnaud til flyet. Vi stoppet for å fylle bensin…Etter dette fikk vi ikke start igjen -STRESS. Arnaud forsvant og jeg brukte mine magiske evner, brom brom så var vi avgårde igjen! Klem og vinking så forsvant han. Koselig å ha besøk, men glad er jeg for at han ikke kan lese eller forstå norsk. Line og jeg trives vel best alene over lengre tid…

Vi har hatt oss en røff kjøretur før vi skal å levere bilen tilbake i morgen tidlig. Viktig å ta skikkelig farvel. Best av alt – vi har sett filmen «New moon» på kino i kveld OG jeg skal starte å lese bok nr.3 nå, på engelsk vel og merke.

Har hatt usedvanlig mye lykkerus i meg i dag. Vet ikke hva det kommer av, men godt er det og føler jeg smiler fra øre til øre til enhver tid.

God natt og håper dere har det bra der hjemme<3

Bloggen dere har ventet så lenge på

JAAA! Nå er jeg og min kjære, beste, snilleste, fineste barndomsvenninne Line på andre siden av kloden. Vi reiste fra kalde Harstad i nord-Norge 6.oktober 2009 da snøen akkurat hadde begynt å falle på bakken. For å være helt ærlig visste vi ikke hva som ventet oss, vår plan var bare å bruke masse penger og komme oss bort for å gjøre det vi hadde lyst til. God plan?

Reisen var lang med masse mellomlandinger! Først fra Evenes til Olso, så fra Oslo til London, London til Hong-kong, og Hong-kong til Aucland.  Det tok oss 2 døgn det. I Hong-kong ble Line stoppet i sikkerhetskontrollen med en liten REMA1000-kniv i sekken (hennes gode arbeidskniv). Line ble så forfjamset og utbrøt: «It’s not my bag» her måtte jeg RASKT trø til og forklare denne lille hendelsen, før den kanskje ble mye verre, vaktene var tross alt bevæpnet..

Vel, vi kom oss trygt frem. Så dumt at jeg ikke startet å blogge med en gang vi kom hit, latskap. Men jeg skal prøve å få med det meste slik at jeg slipper å fortelle det samme om og om igjen til de som er interessert, og ikke minst så er dette en flott måte for meg å ta vare på alle minnene. Får vel bare starte med oppsummering?

9.oktober – Line 20år. Pangstart på reisen. En stor dag, ville selvfølgelig gjøre alt for at den skulle bli så vellykket som mulig. Ikke lett når man var så ukjent og fortsatt ikke helt kommet seg etter reisen, er 12 timer forskjell fra Norge. Line fikk et håndskrevet brev, med mye tull i og noe som ikke var fullt så tullete. Der stod det skrevet at jeg skulle ta henne med ut på romantisk middag for 2. Vi gjorde så, og endte opp med å spise mikro-varmet pizza på en bar, alene.. Godt var det og som alltid har vi det like artig uansett hvor vi ender opp. Gratis øl fikk vi også, kjempekjekt. Her fikk vi jobbtilbud, og JA sa vi- de ringte oss opp samme kvelden og ville ha oss på jobb. Vi beklagde oss og sa at vi var midt i feiringa. Sweet as bro, de skulle ringe oss i morgen i stedet da. Mobilene våre var (med vilje) avslått noen dager etter dette… Kvelden kom og vi feiret på Globe Bar. Vi husker… at det var morro!

De neste dagene brukte vi på å bli kjent med byen og rom kameratene våre. Hadde en free day-trip med Stray, et buss-selskap som tok oss med rundt i Auckland. Jeg vant et gratis hopp fra Sky-Tower. 192m høyt, og jeg som har høydeskrekk – vel dette var bare begynnelsen på ekstremsport-opplevelsene våre. Bodde på et hostell ACB BASE. Da vi kom inn på vårt nye soverom oppdaget vi nemlig at det var et 4-mannsrom. Dette var vi ikke forberedt på, trodde det bare skulle være oss to jo. Det var Stephanie og Chadwick som hadde underetasjesengene. Chadwick ble en vi tilbrakte mye tid med, han og hans venn Pekka. De tok oss med ut og spiste sushi for første gang i mitt liv. Godt var det og såklart var jeg og Line veldig klønete med spisepinner. «SPILLS» – ropte de til oss de neste dagene.. Så en dag når Line og Pekka var på kasinoet benyttet Chadwick «alene-tiden» vår og ba meg ut på date. Dette kom som et sjokk på meg, og jeg svarte «I don’t date!!!» Etter dette ”unngikk ” jeg  Chad – som Line påstod…Jeg vil heller kalle det «å ikke møte på han» Ja dette var morro for Line!

Heldigvis flyttet vi rom og opp til 5.etasje, for en timing! Her kom vi på rom med Shaun og Elena (Ella). På dette rommet ble vi de neste 2 ukene. Grunnen til at vi ble så lenge var veldig enkelt bare det at vi stortrivdes – OG Line fikk seg en «kjæreste» Simon Ying Ting. (HAHAHA) kremt..halvt engelsk og kinesisk. Ella ble da en erstatter for Line, og shaun er nok verdens snilleste mann samtidig som han er den mest komiske på både utseende og alt annet. Vi var standard gjester på Globe Bar disse neste kveldene. Mye minner derifra. Jeg ble til og med kåret til «Miss Globe» og vant 200§, nesten 900 norske kroner. Måtte gjennom litt av hvert for å vinne og konkurrerte mot 5 jenter.  En annen kveld vant Line en annen konkurranse der hun fikk 100§ i bartab. Bare en ting vi kunne si da: «NOOORGE!» og alle var såklart enige.

Tirsdag 3.november forlot jeg Ella med et tungt hjerte. Line og jeg satte kursen sør-over med bussen Stray. Samme natten overnattet vi i Hahei. Dette er en plass som har flotte strender og er bra å padle kajakk på. For å bli bedre kjent med personene vi skulle tilbringe de neste ukene med hadde vi felles barbeque på kvelden, kjempekoselig – OG Line slapp en ikke så altfor liten bombe under middagen, dette endret den litt intense stemningen og ga selvfølgelig meg latterkrampe!

Onsdag 4.november, opp kl.07.00 og avgårde 08.00 til en forandring! På tur mot Raglan, New Zealands beste – om ikke verdens beste surfeplass! Før vi kom til Raglan stoppet vi på «Hot Water-Beach»  som var veldig fasinerende. En kunne grave seg et hull i strandkanten og vente på varmt vann som kom opp fra bakken. Vannet var så varmt at det kokte noen plasser, og sanden boblet. Der kunne man bade å kose seg, uansett vær og temperatur. I Raglan møtte det oss et idyllisk lite hostell og verdens kjekkeste surfeinstruktør? Tok selvfølgelig surfekurs og surfet. Heeeeeerlig! Vi klarte å reise oss opp på nesten hvert eneste forsøk. Bra trening, absolutt noe vi vil gjøre mer her nede.

Torsdag 5.november, opp tidlig igjen og avgårde 08.00 Kursen mot Maketu, men først Waitomo Caves. Her drog vi på grottevandring som var sammenlignet på Rambo-styrke 8/10, altså en av de tyngste. Var som å være i Indiana Jones filmene. Varte i 4 timer og innebar 3 abselleringer med vannfall, mye kryping og klatring. Vått, kaldt, tungt og slitsomt, men for en opplevelse! I Maketu fikk vi vår første opplevelse av den ekte maori-stammen. Uncle Boy’s tok i mot oss i hans hjem med sin familie. De serverte den beste maten vi har spist siden vi kom hit. Etter dette tok jeg en laaaang, varm dusj – vel fortjent. Maoriene holdt en ganske så skremmende, men interessant velkomst for oss. Det innebar å skremme oss, så vi ikke skulle tørre å ta over deres hjem – det klarte de! Når de var sikker på at vi bare var vennlige måtte vi alle sammen hilse på hverandre på deres måte, nese mot nese og si «Kia Ora» som betyr hei, velkommen og alt annet som er vennlig. Nå var vi alle en stor lykkelig familie. Så var det vår tur å lære både dansen og ordene dem brukte. Sjekk bildene på facebook! Alle på Stray, rundt 40stk sov denne natten på madrasser som var plassert utover gulvet i samme rom. Jeg og Line hadde 3 timer søvn den natta. Flirte og flirte av alle de ikke så altfor behagelige lydene folk gav fra seg..Ja det er barnslig!

GJEEESP. Fredag 6.november og ikke uthvilt, men på tur mot Taupo. Først tok vi bare en liten stopp i Rotorua. Her drog vi på rafting. Den vi valgte hadde et fossefall på 7m som er størst i NZ. SÅ MORRO! Jeg var vettskremt av de 2 kjekke instruktørene som liksom skulle støtte oss og roe oss ned mens vi satt i båten, de gjorde absolutt det stikk motsatte, og prøvde og dytte meg ut av båten!! De klarte det ikke, brukte bare litt av musklene mine da…  Når vi da hadde gjennomført det største fossefallet ble jeg nesten skuffet, var forberedt på noe så mye verre. Vi tippet ikke rundt, men klarte ikke å holde oss tørre. JEPP, akkurat som om ikke dette skulle være nok for i dag?

Neida, vi ankom Taupo og har full blueberry, altså skyfri himmel og sol. Vi bestemmer oss for å gjøre skydive! Forlot bakken med et rosa fly i lag med to av de canadiske jentene fra bussen. 4600m og ett eller annet over bakken kaster vi oss ut. UBESKRIVELIG. Har det på film og det er hysterisk morsomt. Store nesebor, dobbelhake, luft i munnen, leppa fast i tennene, prøver å kysse i kamera opp til flere ganger osv. MÅ nesten få den ut på facebook. Landet heldigvis igjen – gira som vanlig og ble kjørt tilbake til hostellet i en hvit limousin. Helt grei dag eller?

Taupo ga oss ikke et dårlig førsteinntrykk akkurat, så vi hoppet veldig enkelt av Straybussen og tilbrakte en uke her på et hostell kalt Urban.  Bestilte oss en time massasje på et spa, og tilbrakte mesteparten av tiden i parken med jordbær, is, sjokolade og bok. Kan ikke klage på backpakker-livet? Bodde så og si alene på et 4-mannsrom denne uken, men utrolig nok, en morgen vi våknet var det to nye sekker inne på rommet vårt. Der stod det Guro og Gunnhild, norskeeeeer, til og med nordlendinger. Gjett om det var merkelig. Artige, livlige jenter akkurat like gamle som oss! Det dumme var at de drog videre neste morgen. Men så, en annen dag igjen…Tror dere ikke vi møter Chadwick på gata? Han som hadde invitert meg på date. hjølp! Hva er oddsen for det da. Han maste om å få oss med ut, men vi var veldig opptatte… Tilbringte litt tid på et tak faktisk, der vi snakket med noen kiwi-gutter som ikke var så edrue og veldig klare for å lære norsk… Helt til Ella en dag plutselig var i Taupo, da drog vi alle ut og Line forsvant…igjen. Standard, hun er ikke tam, men snill som et lam – det er sikkert!

Fredag 13.november. Opp tidlig og avgårde 07.00 med Straybussen. Nye folk og en bussjåfør som MÅ ha tatt noen rare piller…Denne bussen var så mye bedre enn den forrige. Her var ei norsk jente og ei svensk  som var sprudlende og glade. Rundt kl.10.00 var vi i Tangariro National Park der vi satte kursen mot verdens mest aktive vulkan og gjorde Tangario Alpine Crossing. En lang fjelltur over aktive vulkaner i fantastisk natur og flott utsikt. Det var i dette området Ringenes Herre ble innspilt. Turen var krevende og lang, hadde blodsmaken i munnen. På det høyeste punktet var det så mye vind at vi kunne lene oss i motvind uten å dette. Vi klamret oss til en annen person for å klare å komme oss over. Det var flere som kom ned i møte med oss og sa vi aldri kunne klare kryssingen i dette været, og at vi var gal om vi fortsatte! 6,5timer og 25 km, så var turen fullført. Helt knust og sinnsykt hærlig! Og så fint. Naturen er noe helt for seg selv her nede.

14. november og turen gikk videre til hovedstaden Wellington. Her blåste det mye! Men ellers en flott by med mye liv. Så, denne lørdagen var det nemlig en avgjørende fotballkamp for NZ sitt eget fotballag All Whites. De spilte om å få være med i verdenscupen. Og de vant! Vi valgte og ikke feire seieren, men se film denne kvelden, også ringte jeg pappa – gjett om han ble glad og forfjamset!  MEN, Twilight var mitt filmønske, og det var ikke bare – bare å få leie seg en film, for vi trengte all kontaktinfo til en person som var bosatt i Wellington. Og hvem kjente vi? Derfor kom jeg opp med den fantastiske ideen at om vi fant en hus-til-salgs annonse, kunne vi bruke kontaktinfoen der, så vi la ut på hus-til-salgs-annonse-jakt. Måtte selvfølgelig spørre en del folk om veien til husmekleren. En av de vi spurte var blandt annet en kjekk bouncer, han ble glad for oppmerksomheten og var en utrolig hyggelig fyr som vi ble stående å prate lenge med. Så tok jeg plutselig sjansen og spurte om vi kunne få adressen hans, navnet og telefonnummeret. Etter mye latter og ett løfte «aldri komme til hjemmet hans» fikk vi det vi trengte og kvelden var berget. Vi så filmen og gleder oss til film nr.2! Menneskene i NZ er veldig, veldig hyggelige, det har vi opplevd opp til flere ganger!
15. november gikk turen videre til sør-øya og Nelson. Vi hoppet av Straybussen igjen. Nelson er den plassen i NZ med mest sol. Planen nå er å slå oss til ro fram til jul og forhåpentligvis finne oss jobb. Tanken bak dette er: jobbe nå – slippe å jobbe når sommeren er på det beste. Da vil vi bare nyte sola, slik som vi har gjort frem til nå. Varmeste periodene her er fra desember til februar.

Nelson er en flott by. Leilighet har vi også fått. Jeg og Line deler soverom, mens resten av huset deler vi med 3 andre gutter. Peter fra USA som er 22 år og virker som en hyggelig fyr. Han har tatt oss med på hiking til flotte strender. Så har vi Locky som er husverten. Livlig, godt voksen Kiwi-mann som har reist overalt og driver med all salgs sport. Han er giude/instruktør for de som vil på kajakktur. Får se om han ikke kan ta oss med etter hvert! Siste er Craig. Han er fra Sør-Afrika. Veldig hyggelig og litt lik Shaun som vi delte rom med i Auckland­ – tar vare på oss og passer på at vi kommer oss hjem om kveldene. Godt voksen han og.

Huset er ikke så mye å skryte av, selv om vi liker det mer og mer for hver dag som går. Har bakt kjeks i dag, det var godt og mannfolkene satt pris på det! Litt trim får vi også siden det tar rundt 20 min å gå til byen.
Husleien er billig. 85$ på hver av oss i uken. På hostell har vi betalt rundt 160$ eller mer. Månedsprisen blir ca.1400kr hver i mnd og det inkluderer gratis internett som er fantastisk, strøm, tlf og vaskemaskin.

Da tror jeg at jeg har fått med det meste og viktigste. Føles godt å endelig ha fått startet å blogge, nå gjelder det bare å ikke være lat, men fortsette å skrive. Hyggelig med tilbakemeldinger!